Teslas fjerning av radarer fra sine nye biler og overgangen til et rent kamerabasert system har skapt kontrovers og interne protester. Rapporter indikerer en økning i feil og fantombremsing etter fjerningen av radarsensorene. Tiden vil vise om Teslas valg vil føre til optimal selvkjøringsfunksjonalitet eller om det vil være behov for ytterligere sensorer for å oppnå full autonomi.
Innholdsfortegnelse
Skapte angivelig protester internt.
Midt under pandemien, med dyre og ustabile forsyningslinjer bestemte Elon Musk seg for å spare penger på sensorer. Det hevder Washington Post i en omfattende gjennomgang av status for Teslas selvkjøring. Fjerningen av radarsensorer skal ha gitt protester internt i selskapet.
Økning i rapporter om feil og fantombremsing
I tillegg skal de nye bilene uten sensorer ha gitt et umiddelbart utslag på rapporter om feil og uberegnelig kjøring, med en økning i rapporter om fantombremsing blant hendelsene.
Også sensorene som så etter objekter helt nærme ble tatt vekk, til fordel for en rent kamerabasert løsning.
Radar som hjelp til kamerasensorene
Radarsensorene hevdes i saken å fungere som en hjelp til kamerasensorene. Der kamera og maskinsyn må identifisere hva de ser på for å vite at det er et objekt foran seg, trenger ikke en radar å vite hva den ser for å vite at det er noe der.
Dermed ville en radar kunne hjelpe systemet i tilfeller der kameraene ikke forstår hva de ser, eller har dårlig sikt.
Artikkelen peker dessuten på Teslas valg om å ikke bruke enda flere sensorer i utgangspunktet har færre sensorer enn for eksempel Googles Waymo, som tester selvkjørende biler med en rekke sensorer inkludert Lidar.
Økt antall rapporterte tilfeller av fantombremsing
Tesla annonserte at de ville ta vekk radarsensorene fra amerikanske biler i mai 2021.
Da skal mengden rapporterte fantombremsinger, krasj og annen uberegnelig kjøring ha økt kraftig. Men dette var også på samme tid som selskapet rullet ut den tidlige versjonen av sin "Full Self Driving"-funksjon - der bilen skal ta full kontroll over kjøringen.
Washington Post hentet tall fra det amerikanske vegvesenet, NHTSA, og fant en kraftig økning i rapporterte tilfeller av såkalt fantombremsing i etterkant av endringen - men tallet virker fortsatt forholdsvis lavt; 107 rapporter på tre måneder sammenliknet med bare 34 rapporter om problemet på de foregående 22 månedene.
Fantombremsing er når en bil misforstår omgivelsene sine og bremser kraftig midt i trafikken. Det er ikke nødvendigvis farlig i seg selv, men i tett trafikk og høy hastighet kan det lede til kjedekollisjoner.
Overgang til kamerabasert autopilotsystem
For ordens skyld tar vi med at Tesla ikke fjernet radarsensoren for biler solgt i Europa før på vårparten i fjor. I oktober 2022 ble også ultralydsensorene som brukes til parkering og oppdaging av hindringer tett på tatt vekk.
Etter endringen skal avdelingen som jobber med selvkjøring hos Tesla ha mistet folk til både andre jobber innenfor selskaper Elon Musk.
Teslas kamerabaserte autopilotsystem Tesla Vision skal nå rulles ut i Europa og Midtøsten. Fra og med april 2022 vil nye eksemplarer av Model 3 og Model Y for disse markedene ikke lenger være utstyrt med radar, men vil kun benytte seg av kameraer og prosesseringskraft for å levere selvkjørings- og sikkerhetsfunksjonalitet.
Dette melder Tesla selv via sine hjemmesider.
Kritikk mot valg av kamerabasert system
Ane Dalsnes Storsæter, som har doktorgrad i hvordan man kan tilpasse veier for automatisert kjøring, er skeptisk til at Tesla slutter å bruke radar for å satse for fullt på kamera.
Hun mener biler trenger flere ulike sensortyper for å en dag kunne kjøre selv og påpeker viktigheten av redundans. Kamera er en passiv sensor hvor man er avhengig av å identifisere objekter riktig i bildene, mens aktive sensorer som radar og lidar sender ut signaler og får de tilbake.
Flere andre bilprodusenter, som Volvo og Mercedes-Benz, tar i bruk både radar og lidar i biler som på sikt skal bli selvkjørende, mens Tesla går motsatt vei ved å fjerne radaren og aldri har brukt lidar.
Teslas AI-sjef Andrej Karpathy argumenterer for at et kamerabasert system vil redusere misforståelser og føre til raskere beslutninger. Han mener det ikke er skalerbart å samle, bygge og vedlikeholde dataene lidar gir, og at et kamerabasert system kan brukes overalt i verden.
Storsæter påpeker imidlertid at maskinlæring ikke gjør at automatiserte kjøresystemer kan generalisere som mennesker, og at de trenger eksempler som ligner.
Det er viktig å merke seg at Tesla fortsatt bruker ultralyd, selv om rekkevidden er begrenset til maks åtte meter. Ultralyd-sensorene brukes hovedsakelig til å detektere ting nær bilen i lav hastighet.
Konklusjon
Teslas fjerning av radarer fra sine nye biler og overgangen til et rent kamerabasert system har skapt kontrovers og interne protester. Mens noen hevder at radarsensoren hjelper kameraene med å forstå omgivelsene bedre, argumenterer Tesla for at et kamerabasert system vil redusere misforståelser og gi raskere beslutninger. Rapporter indikerer imidlertid en økning i feil og fantombremsing etter fjerningen av radarsensorene. Tiden vil vise om Teslas valg vil føre til optimal selvkjøringsfunksjonalitet eller om det vil være behov for ytterligere sensorer for å oppnå full autonomi.
