Nye Apple Watch-sensorer gir grunn til bekymring angående trygghet, sikkerhet og personvern. Les om potensielle risikoer ved deling av helsedata og viktigheten av å være forsiktig med hvem man stoler på. Oppdag hvordan Apple håndterer personopplysninger og gir brukerne kontroll over sine helsedata.
Innholdsfortegnelse
Nye Apple Watch-sensorer gir grunn til spørsmål.
Apple slapp akkurat nye Watch series 8-modeller som kan måle endringer i kroppstemperaturen din. Det kan fortelle deg om du har eggløsning, eller potensielt også om du er syk. Ved første ørekast høres det nyttig ut.
Men utviklingen bør stilles spørsmål ved. For er dette trygt og hjelpsomt, eller kan slike sensorer være kritiske for brukerens sikkerhet?
Sikkerhet og privatliv i fokus
Alle som driver med helseinformasjon er akutt klar over at dataene er sensitive. Også Apple. De snakket mye om datasikkerhet og privatliv i presentasjonen.
Blant annet var de tydelige på at dataene kun ville befinne seg på klokken, og ikke i skyen. Men flere omtalte saker de siste årene har handlet om styresmakters ønske om å få tilgang på data nettopp på fysiske enheter i rettsprosesser.
Det betyr at dataene kan være av betydning også når de er lagret på selve dingsen, selv om det tross alt er den tryggeste måten å lagre dem hvis du først skal ha dem.
Risikoen ved deling av helsedata
I USA blir allerede apper for syklussporing og kvinnehelse sett på med stadig mer mistenksomme blikk. Har du en skytjeneste som vet akkurat når du har eggløsning, kan den også vite når du ikke har hatt det - og om avbruddet var på færre enn 9 måneder.
Også kjent som et avbrutt svangerskap, eller en abort.
I et land der abortmotstandere for tiden har vunnet kraftig terreng gjennom en høyesterett med konservativ overvekt.
Med den nye sensoren som Apple putter i klokkene sine trenger du ikke lenger å fortelle om eventuelle uregelmessigheter selv. Klokken vet. Som alltid med slike data må du skru på funksjonen og akseptere vilkår.
Men det er et potensial her for at det som virket som en ufarlig og nyttig funksjon da du slo den på, plutselig også har stått på når den absolutt ikke burde ha gjort det. Og hvem som kan få tak i de dataene er avgjørende.
Se også
Personvern og autoritære regimer
Vi lever i en tid der totalitære land virker enda mer totalitære. Der vestlige, tradisjonelt liberale land til dels blir mindre liberale på grunn av skyttergravskriger mellom ideologier.
Man kan se for seg at når du hadde eggløsning sist plutselig er svært ønsket informasjon av myndighetene der du måtte befinne deg.
Vi vet også at under pandemien, og til dels fortsatt, ble kompromiss om personvern akseptert. Nasjoner strakk - og strekker seg fortsatt - langt for å holde sykdomsutbrudd nede.
Avansert videoovervåking med ansiktsgjenkjenning har blitt brukt til å sørge Derfor er det mer grunn til å stole på Apple når de snakker om sikkerhet, enn Facebook og Google.
Apple og personvern
Apple har lenge fokusert på personvern og sikkerhet. Under WWDC i 2023 la de vekt på disse temaene og presenterte blant annet "Logg inn med Apple" som en alternativ innloggingsmetode til Facebook og Google. Dette gir brukerne muligheten til å unngå å dele personlige opplysninger med tjenestene de logger inn på.
Mens selskaper som Facebook og Google lever av å samle inn og bruke data om brukerne, er Apple mer opptatt av å beskytte brukernes personvern. Selv om Apple har hatt noen feilskjær tidligere, er det et viktig skille mellom dem og de andre store tjenesteselskapene.
Apple gir brukerne kontroll over hvilke helsedata som arkiveres i Helse-appen, og hvilke data som deles med tredjepartsapper og personer de stoler på. Dataene er krypterte og utilgjengelige for Apple når enheten er låst med sikkerhetskode, Touch ID eller Face ID. Brukerne kan også velge å sikkerhetskopiere dataene i iCloud eller eksportere en kopi av tilgjengelige helsedata fra Helse-appen.
Konklusjon
Med den økende bruken av helsesporingsteknologi er det viktig å være oppmerksom på personvernriskene knyttet til deling av helsedata. Apple har gjort visse tiltak for å beskytte brukernes personvern, men det er fremdeles viktig å være bevisst på hvilke data som deles og hvem som har tilgang til dem.
Det er også viktig å være klar over at i en tid der autoritære regimer og kompromisser om personvern er realiteten, må man være ekstra forsiktig med hvilke helsedata man deler og hvem man stoler på med dem.
Se også
Hva vil Wiki fortelle oss?
Enn om helsedataene ikke lenger er dine?
Hvorfor tre bindestreker etter |-en? Er det ikke bare én?
Før var det en/noen stor(e) database det gikk ann å søke etter vitenskapelige artikler på, så vidt jeg vet er alle betalingstjenester nå. Det samme gjelder Bibsys som ser stort sett ser ut til å være ubrukelig hvis du ikke er innenfor en institusjon som har tilgang, f.eks bibliotek, studiested, ja det er synd at vi betaler for noe vi ikke får bruke... Som ofte ellers ser det ut til at Google har en løsning, du kan i hherfall sjekke ut Google Scholar.
Jeg har endel bilder som jeg kan tenke meg å legge ut på Wikipedia som jeg ikke har tatt selv og lurer på om det er mulig, og i tilfelle hvilken lisens jeg skal bruke. 1. Tatt av en person som ikke er registrert bidragsyter her og som ønsker å frigi bildene under PD, eventuellt med navn. 2. Bilder (orginal-lysbilder) som jeg har kjøpt av av et dødsbo på auksjon. Fotografen døde for fem år siden. 3. Bilder som er fotografert av nå avdøde slektninger, bildene er ikke utgått på dato, men jeg har arvet dem, mer eller mindre formelt.
Under «Kampanjen mot delvis oversatte artikler» som nå kjøres av Ulf Larsen, så kom en henvendelse på å oversette en nasjonalsang (Hino Nacional Brasileiro) til meg. Det er to ting som slår meg som merkverdige med en gang. Det er mange nasjonalsanger som ligger inne i dag uten å være oversatt, men ikke merket som {{uoversatt}}. Det andre er at jeg ikke anser det som en triviell oppgave å foreta en oversettelse av et annet lands nasjonalsang. Det er noe som må utføres med diplomatikk og lyrikk i mange tilfeller for å få en «verdig» oversettelse som kan følge tonene sangen er satt i. Det jeg nå lurer på er hva vi skal gjøre med eventuelle «uoffisielle» oversettelser samt om vi skal la den uoversatte teksten stå? Finnes det kanskje noen andre løsninger? Jeg ser at noen har skrevet en slags disclaimer på den oversatte teksten for noen sanger.
Jeg regner med å ha kommet gjennom hele kategorien innen dagen er omme, respons fra de jeg har fordelt arbeid til har vært bra. Dette er et forsøk på en generell opprydding, av samme type som Ctande etterlyser frem mot 100 tusen artikler.
Jeg synes man bør være forsiktig med å legge ut tekst som ikke er oversatt, det gir et dårlig inntrykk og dette er bokmålsversjonen av Wikipedia, ikke svensk/dansk/engelsk/tysk/tyrkisk osv (for å nevne noen av de språkvariantene jeg har vært innom under ryddingen). Selv oversetter jeg tilnærmet konsekvent alt før jeg legger det ut - så er man ferdig med det.
Jeg synes det er et godt forslag. Jeg oversetter ganske mange artikler, og jeg lar aldri noe bli liggende på engelsk. Forøvrig så legger jeg ofte igjen uoversatt, engelsk tekst igjen som en kommentar . Føler dette er en brukbar måte å gjøre det på, så lenge det ikke har uante wiki-konsekvenser. For min del så ville jeg helst like å se at det aldri fantes noe uoversatt, men det er utopi, og jeg ser helt klart at enhver av oss ved oversettelse av en artikkel kan bli usikker og vi all kanskje kan ha nytte av at et lite parti forblir oversatt i noen få dager, slik at andre "eksperter" kan gå inn å ta en titt, evt. fullføre oversettelsen.
Jeg opplever at Wikipedia-samfunnet har et paradoksalt forhold til prinsippet om å akseptere uregistrerte brukere. På den ene siden har det alltid vært en etablert grunnverdi som sier at alle skal kunne bidra enten de registrerer seg eller ikke. På den andre siden er det åpenbart at mange registrerte brukere føler seg utilpass med å skulle forholde seg til anonyme brukere på linje med andre. Når folk som ikke har registret seg deltar i diskusjoner risikerer de å bli avkrevet navn og ærend om de ikke rent utav skjelles huden full fordi de kommer her og vil bli hørt.
